Norske Kunsthåndverkere, Norske Billedkunstnere, Samisk Kunstnerforbund, Forbundet Frie Fotografer og Unge Kunstneres Samfund er samlet når vi ber om at det i Kunstløftet II tas høyde for et hittil underprioritert satsning på nye ordninger for det visuelle kunstfeltet.
Støtteordninger til det visuelle kunstfeltet bør nå bredt og være treffsikre i forhold til et mangfold av kunstuttrykk. De må være demokratiske funderte uten å diskriminere mellom faglige uttrykk og teknikker, og bidra til økt aktivitet både sentralt og regionalt. Også i forhold til et kunstnerskaps livsløp bør ordningene være treffsikre.
Selv om det visuelle feltet fortsatt preges av få og små statlige stipender og vederlagsordninger, kan man med sikkerhet si at de stipendiene som deles ut, retter seg mot gode og viktige kunstnerskap. Det er likevel et faktum at produksjonsrammene for kunstnerisk virksomhet er kraftig utvidet og endret de siste 20 årene, og at satsingen på økonomiske støtteordninger i liten grad er endret eller reflekterer denne utviklingen.
Kunstnere arbeider stadig mer aktivt gjennom frittstående produksjoner, som frilansere eller med organisering av egne prosjekter i form av visningssteder, magasiner, kuratering, kunst i offentligheten, forlag eller happenings, noe som har gitt utslag i et langt større søknadspress på Kulturrådets støtteordninger for det visuelle feltet. Statlig støtte til store og mellomstore institusjoner gir svært begrensede eller ingen resultat for denne type virksomhet. Der eksempelvis utøvende kunstnergrupper både kan være i institusjonaliserte ansettelsesforhold med faste arbeidsvilkår og arbeide selvstendig, kommer det visuelle kunstfeltet ekstra skjevt ut i forhold til levekår, grunnet strukturelle forskjeller og personlig risikotaking.
Det er betegnende for situasjonen at eksisterende ordninger fungerer godt, men at det stort behov for økt og treffsikker satsning tar i bruk dagens utviklingspotensial og muliggjør høyt ambisjonsnivå og internasjonal anerkjennelse. Dette kan også sees i sammenheng med at eksisterende støtteordninger ikke er blitt utvidet eller utviklet I forhold til økte produksjons og levekostnader. Hovedårsaker til at det visuelle feltet trenger en markant økning av midler kan oppsummeres slik:
- PÅKOSTER EGEN PRODUKSJON - Det er en alminnelig oppfatning blant institusjoner og gallerier at kunstnere påkoster egen produksjon og (mis)forståelsen av vederlag/honorar inngår i dekkingen av produksjonskostnader. Samtidig har mange institusjoner problemer med å opprettholde et minimumsnivå på vederlag grunnet trange driftsbudsjetter. I søknader og tildelinger fra Norsk Kulturråd blir det heller ikke tatt høyde for eget honorar, og reelle kostnader reflekteres derfor ikke i søknadsbudsjettene.
- INTERNASJONALT/DESENTRALISERT - Det er gjennomgående at kunstnere på et førstelinjenivå i dag er sterkere knyttet opp til et internasjonalt kunstliv enn tidligere. En viktig tendens er at denne type utveksling og relasjoner i det visuelle feltet i økende grad foregår gjennom desentraliserte nettverk og samarbeidsformer, mellom såkalte selvorganiserte kunstnere, kunstnergrupper og mikroinstitusjoner.
- TVERRFAGLIG - En tverrfaglig orientering og praksis er vanligere og fungerer ofte som en viktig motivasjonsfaktor for etablering av nye, uavhengige arenaer for produksjon i krysningspunkter mellom billedkunst, arkitektur, design, litteratur, film, musikk, teater etc.
- UTENFOR INSTITUSJONENE - En endret situasjon i det visuelle kunstfeltet har medført mer produksjon og større aktivitet utenfor den institusjonelle og markedsbaserte økonomien. Denne aktiviteten fungerer ofte som viktig premissgiver og grunnforskning som kunstinstitusjonene senere nyter godt av.
- EKSPERIMENTELL OG FORSKNINGSBASERT - Mens kostnader til produksjon tradisjonelt er ansett som investering i inntekter fra fremtidig salg, er dette ikke lenger den eneste eller viktigste økonomiske modellen for kunstproduksjon, verken I Norge eller internasjonalt. Kunstnerisk produksjon inkluderer i stor grad ikke-salgbare og ikke-objektbaserte uttrykk som performance, musikk, tekst eller idebasert kunst. Det er vanlig å arbeide med kunst innenfor eksperimentelle, forsknings- og fordypningsbaserte prosesser uten at dette behøver å ha direkte salgskarakter, men like fullt inngår som en vesentlig del av den samlede kulturelle opplevelsesøkonomien.
HVA ER BEHOVET I DAG?Kontinuitet, utvikling og profesjonalisering innen visuell kunst avhenger av ordninger som er overførbare på produksjonsvilkårene i dagens kunstfelt. Det visuelle feltet har mange fellestrekk med det frie scenekunstfeltets praksis og kollektive produksjonsform, og deler dens høye ambisjonsnivå og brede interesse i offentligheten. En forsinket, men nødvendig satsning på nye støtteordninger vil bidra til profesjonalisering av det eksperimentelle og uavhengige kunstfeltet.
Arbeids- og inntektsundersøkelse blant kunstnere (2008) viser at inntekter for kunstnerne i det visuelle feltet er sammensatt av mange ulike kilder, og at det investeres betydelig beløp av egen økonomi i prosjekter. På den ene siden er det viktig å se på hvordan kunstneriske prosjekter og visningssteder eksisterer i mange overgangsformer mellom det kommersielle og ikke-kommersielle markedet. På den andre siden er det viktig å ikke glemme de kunstnerne som ønsker å arbeide med faglig fordypning, uten å måtte dreie fokuset for sterkt mot det kommersielle.
Når støtte til nye tiltak i kunstfeltet uteblir og endringene likevel finner sted, kan det forklares med at kunstnere velger å nedlegge en (for) stor egeninnsats og økonomisk risiko for å kunne opprettholde et profesjonelt og høyt ambisjonsnivå. Utilsiktede konsekvenser er tidlige karriereavbrudd, yrkesmessig utmattelse, og at ambisjonsnivå senkes i takt med systematisk underfinansiering. Selv om andelen kunstnere virker tallmessig høyt, er dette problemstilinger som først og fremst gjelder for profesjonelle og aktive kunstnere som allerede har vist talent og investert mest egeninnsats gjennom sin utdanning og karriere.
Ut i fra denne situasjonen må en konkretisering av satsningsområder sees nærmere på. NBK, NK, FFF, SDS og UKS har inngått dialog med fagutvalg for Billedkunst i Kulturrådet om fremtidige modeller for slike tilskuddsordninger og administrering. I all hovedsak består dagens støtteordninger på feltet av statlige stipendier og vederlagsordninger, foruten utstillings- og prosjektstøtte fra Norsk Kulturråd. Det kan samtidig innvendes at fagområdet for det visuelle feltet har over 10% av søknadsbeløpene, men kun står for 5 % av tildelingene.
Det viktigste er likevel å fokusere på behovet for økte overføringer til støtteordninger på det visuelle feltet i sin helhet, forutsatt at eksisterende satsningsområder ikke nedprioriteres.
- Behov for midler til selvstendig honorering i alle prosjekter der inntekter fra salg ikke kan medregnes i søknadsbudsjett. Det vil si ny honorarordning for utstillingsproduksjon.
- Behov for økte midler til utveksling av kunstnere/utstillinger/seminarer, distribusjon og støtte for produksjon av utstillinger med internasjonal profil i Norge.
- Økt satsning og midler til uavhengige prosjekter/ utstillinger produsert av frie kunstnergrupper og selvorganiserte visningssteder.
- En utredning av pensjons og trygderettigheter for kunstnere i samarbeid med Arbeids- og Inkluderingsdepartementet.
- Stimulering til økt salg og bruk av kunst. Stimulere kunstinstitusjonene til innkjøp av kunst og øremerke dette i forhold til driftsbudsjetter. Se på muligheter for en ny ordning for satsning på kultur og næringssamarbeid som er tilpasset vårt kunstfelt.
- Etablere ordning for driftsstøtte til utvikling og profesjonalisering av kunstnerdrevne visningssteder og prosjekter som er særlig viktige arenaer for uetablerte og yngre kunstnere, og fungerer som viktige supplement og kompetanse I forhold til etablerte institusjoner – se forslag fra UKS.
NBK , NK og FFF vil derfor samlet be om at overføringer til Kulturrådets fagområde for visuell kunst økes betraktelig for nyetablering og styrkning av støtteordninger. NBK har vært i kontakt med, og støtter de tre Nordnorske fylkeskommunenes samarbeidsavtale ”Den Nordnorske Kulturavtalen”. Vi har blant annet sammenfallende interesser med hensyn til honorering av utstillingsproduksjon samt stipendordninger for nordnorske kunstnere. |
|
